hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > VELKOMMEN > Hva tror vi?


Noen av de spesielle sannhetene vi står for


Kjære leser.

Siden vi ikke er bekvemme med å skulle prøve å presse "summen" av Guds Ord inn i en enkel presentasjon (heller ikke er menneskeskrevne trosbekjennelser bibelske), har vi valgt å bruke Concordant Publishing Concern sin artikkel "Some of the Special Truths for Which We Stand" til å tjene som en slags "her-er-vi-i-det-religiøse-lanskap." Vi opplever at denne presentasjonen på en god måte beskriver vår tro på og forståelse av Guds Ord så langt, til glede både for dem som ønsker å være "medarbeidere på vår glede," og for dem som ønsker å sette oss i bås. (Vi har også lagt til egne kommentarer der hvor vi opplever at de er nødvendige. Dette gjør seg særlig gjeldende der hvor det er store avvik og ukonkordanser mellom oversettelsene. Disse kommentarene er merket med rød skrift.)

 *****

Kanskje noen av våre nye lesere ønsker å vite hva vår ”trosbekjennelse” er, eller heller kanskje hva det er som skiller vårt trossyn fra andre. Vårt ståsted kan i korthet oppsummeres i ett enkelt avsnitt av Skriften, et av de enkleste, og likevel med god margin det mest omfattende avsnittet i Guds Ord. Det er dette: ”For av Ham og ved Ham og til Ham er alle [ting]…” (Rom 11:36). [En mer presis oversettelse av Rom 11:36 finner vi i CLNT: ”…for ut av Ham og gjennom Ham og til Ham er alt…]. Vi finner opphavet til alt i Gud; alt forløper seg i henhold til Hans intensjon; og Han er målet for alle. Erkjennelsen av denne sublime sannhet gir trøst og stabilitet og tilfredsstillelse, men viktigere enn alt dette så gir det ære og herlighet til Gud og Hans Kristus.

All Skriften (når den er ordentlig oversatt) er i fullstendig samklang med denne majestetiske oppsummeringen av Guds forløp med Sine skapninger. Selv om denne sannheten er så enkel, løser den nesten alle de vriene teologiske problemene som gjør Bibelen så vanskelig å forstå for mange mennesker. Vi bruker denne nøkkelen til å forklare slike vanskelige problemer som opprinnelsen til ondskap og synd, så vel som deres fremtid. Hvis de som er nye til disse tingene er villige til å praktisere litt tålmodig utholdenhet, kommer de til å bli belønnet med slik en stor og herlig forståelse [conception] av Gud og Hans hensikt og Hans nåde, som igjen kommer til å vende deres teologiske famling om til den klareste formiddagssol, og vil ikke bare opplyse Guds herlighet, men også livene til de som tar steget ut av skyggene og inn i Hans fantastiske lys.


Vedrørende de Hellige Skrifter: Hele Skriften er inspirert av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet… (2 Tim 3:16; 1 Tess 2:13). Forbildet [gresk: mønsteret] av sunne ord må bevares slik som gitt i de originale skriftene (2 Tim 1:13). Sannhetens ord må deles [ut] på rett måte [ordet ”ut” er lagt til i norsk oversettelse] (2 Tim 2:15), og hver del anvendt på dem som det var skrevet til: vår Herres tjeneste (Rom 15:8) og de tolv apostlene til de av Omskjærelsen, og Paulus til hedningene (Ef 3:8; 1 Tim 2:7). All skriften er til oss, men alt er ikke om oss.


Vedrørende Guddommen: …det finnes ikke noen annen Gud enn én…Gud, Faderen, og alle [ting] er av Ham…og én Herre, Jesus Kristus, og alle [ting] er ved Ham…(1 Kor. 8:4-6; Gal. 3:20). [Det finnes ikke noe gresk ord i skriftene som tilsvarer vårt norske "ting." Dette ordet er lagt til i norske bibeloversettelser.] Alle er ut av Ham, gjennom og til Ham (Rom 11:36). Gud skaper ondskap* (Jes 45:7), men synder aldri, og gir menneskene å erfare ondskap for å ydmyke dem (Pred 1:13). Selv når det er imot Hans vilje, tjener ondskap til det å utføre Hans hensikt (Rom 9:19) for at Hans navn skal bli forkynt over hele verden (Rom 9:17), og for å gjøre kjent Hans kjærlighet til Sine skapninger. Foruten ondskap og synd kunne ikke Gud avdekke Sitt hjerte. Disse er rettferdiggjort fra Hans standpunkt fordi de kommer til å bringe usigelig velsignelse til Hans skapninger, gjennom Kristi offer.

*Norske oversettelser skriver "ulykke," men det er en upresis oversettelse. Ordet på hebraisk er: ra’ / râ’âh som betyr ondskap, og oversettes også alltid "ondskap" alle andre steder hvor dette hebraiske ordet forekommer i de opprinnelige Skriftene, untatt akkurat i Jes 45:7. Lurer på hvorfor? Er det kanskje noen kristne [flesteparten] som ikke kan tro eller være enig i at Gud skaper ondskap?)

Vedrørende Herren Jesus Kristus: …Han er Den Høyestes Sønn, blitt til ved Hans hellige ånd (Luk 1:32-35), og i Ham bor hele Guddommens fylde legemlig (Kol 2:9). Han er avglansen av Hans herlighet og det uttrykte bilde av Hans vesen (Heb 1:3), bildet av den usynlige Gud, Den førstefødte framfor hele skapningen (Kol 1:15; Åp 3:14), Han som var i Guds skikkelse, holdt det ikke for et tilranet gode å være lik Gud, men Han uttømte Seg Selv, tok på seg en tjeners [gresk: slave(s)] skikkelse og kom i menneskers likhet. Og da han i Sin framtreden var funnet som et menneske, fornedret Han Seg Selv og ble lydig til døden, ja, til døden på korset (Fil 2:6-8). Han var uten synd (Heb 4:15), gjør ikke synd (1 Pet 2:22), kunne ikke overbevises om synd (Joh 8:46), likevel ble Han gjort til synd for at vi kunne bli Guds rettferdighet i Ham (2 Kor 5:21)… Det er én Mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Kristus Jesus, Han som gav Seg Selv som en løsepenge for alle (1 Tim 2:5-6).

Vedrørende Guds Tidsalderlige Hensikt: Skriftene taler om Guds visdom, i en hemmelighet, forutbestemt før tidene [gresk: tidsaldrene – aiõn i flertallsform, se også tilbake i vers 6] (1 Kor 2:7), Sin Egen rådslutning og nåde før ”evige” tider [”before eonian times”  – CLNT] (2 Tim 1:9), og løftet om liv gitt før ”evige” tider [”before eonian times”  - CLNT] (Titus 1:2). Hver tidsalder (gresk: aiõn) har sin egen verden (kosmos, system), og de synkroniserer (Ef 2:2) [Norsk oversettelse leser ”…etter tidsånden i denne verden,” men riktig gjengivelse er ”etter tidsalderen av denne verden,” noe også fotnoten i Bibelforlaget (Guds Ord) 8. Opplag 2004 avslører.] Gud er tidsaldrenes Konge (1 Tim 1:17), og skapte dem ved [gresk: gjennom] Kristus (Heb 1:2). [Kommentar: 1 Tim 1:17er gjengitt i norsk oversettelse som ”Evighetens Konge” med evighet skrevet i entall selv om de greske tekstene her snakker om aiõn i flertall: aiõnõn. Ha også i bakhodet at andre steder i norske oversettelser leser vi om ”evigheters evighet” (Ef 3:21) og ”i alle evigheter” (Jud 1:25),  utrykk som er helt absurde hvis man forstår ”evig” som et begrep som beskriver uendelighet, altså utenfor tid. Så altså noen steder har man i det minste oversatt aiõn, når dette greske ordet forekommer i flertall, med evigheter, også i flertall, men altså ikke i 1 Tim 1:17.] Vi kan finne fem tidsalderlige ”aiõns.” De to første ”aiõns” er ikke nevnt, men deres korresponderende verdener nevnes. To ”aiõns” er forestående (Ef 2:7), og vi lever i den nåværende onde tidsalder (Gal 1:4). De har fullførelser i vente (1 Kor 10:11), og en slutt (Heb 9:26). [Norske oversettelser leser i 1 Kor 10:11: ”…som de siste tider er kommet til.” Den konkordante oversettelsen leser ”…til hvem fullførelsen av tidsaldrene har oppnådd.” Disse tidsaldrene kommer til å bli fullført. De kommer til å nå sine respektive sluttider.] Gud er Frelseren av alle mennesker ved fullførelsen, men særlig av troende i løpet av tidsaldrene   (1 Tim 2:4; 4:10). Ved fullførelsen (avslutningen av de siste tider) finner vi alle frelst, rettferdiggjort (Rom 5:18), levendegjort [gresk: tillivnet] (1 Kor 15:22; 1 Tim 6:13), og alle de bortkomne (fortapte) forlikt (Kol 1:20). Døden vil være tilintetgjort (2 Tim 1:10; 1 Kor 15:26), synden er tatt bort (Heb 9:26), og Gud kommer til å være alt i alle (1 Kor 15:28). [Vennligst se artikkelen "BibelEN = Guds Ord?" (Del 3) for et utypende studie i sammenligningen av mange av nøkkelversene som det henvises til vedrørende Guds tidsalderlige heniskt, og hvordan disse oversettes i et utvalg norske og engelske oversettelser, og hvordan ordene originalt gjengis i en gresk tekst. Dette studiet vil kaste en del lys på hvordan upresise norske bibeloversettelser tåkelegger betydningen av "...the multifarious wisdom of God, in accord with the purpose of the eons, which He makes in Christ Jesus...." (Ef 3:11 CLNT). Ikke prøv en gang å få samme forståelse ut av de norske oversettelsene, for de er ikke i nærheten av en skikkelig konkordant gjengivelse av dette verset.]

Vedrørende Omskjærelsen og folkeslagene (hedningene): Gud hadde, før Israel ble forkastet (Rom 11:15), de av Omskjærelsen nær, mens hedningene var langt unna (Ef 2:12). Men nå, i Kristus Jesus, er Han forsonet og vennlig mot både dem og verden. Gud har forlikt verden til Seg Selv, så Han ikke tilregner dem deres overtredelser (2 Kor 5:18-19). Evangeliets formaning i dag er ”La dere forlike med Gud” (2 Kor 5:20), slik at vi kan bli, i praksis, det vi allerede er posisjonelt [ref. vår stilling fremfor Gud i Kristus]. Da blir vi fullkomment forlikt. Vi er ikke lenger i fiendskap med Ham, og der finner sted gjensidig forlikelse [Den konkordante oversettelsen skiller her mellom ”conciliation” og ”reconciliation.” Disse nyansene får vi ikke skikkelig frem i de norskespråklige oversettelsene.] Gjennom blodet fra Kristi kors kommer alle de bortkomne (fremmedgjorte) på jorden og i himmelen til å bli forlikt ved fullførelsen av tidsaldrene / tidenes slutt. Korsets blod er for hele skapningen (Kol 1:16-20), fordi skapelse og forlikelse har samme rekkevidde og ramme.