hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > ARTIKLER > Fri vilje?



FRI VILJE OG "JA, JA!"-BEKJENNELSEN

av Martin Zender
(en oversettelse)

 

http://www.martinzender.com/Zenderature/free_will_and_the_oh_well_creed.htm

Artikkelen "Free Will and the 'Oh well!' creed" er oversatt og lagt ut på bibelbrød.net
med Martins tillatelse og velsignelse.


Hva er fri vilje? Fri vilje er en doktrine som lærer at mennesket kan handle uavhengig av Gud. Dette burde allerede få noen bjeller til å ringe for det åndelig innstilte øret. Doktrinen om fri vilje lærer at mennesket har frihet til å velge eller å vrake Gud, ikke tenk på verset som forteller oss at ingen søker etter Gud (Rom 3:11).

Men la meg nå for all del få minne deg på at vi her snakker om fri vilje; Skriften har ingenting med dette å gjøre.

Med andre ord, i doktrinen om fri vilje blir mennesket den avgjørende faktor vedrørende sin egen frelse. Jesu Kristi verk på korset, ifølge denne doktrinen, var kun en potensiell frelse, ikke en faktisk en. I henhold til denne doktrinen frelste aldri Kristi Kors noen som helst, korset frelser kun de som bestemmer seg for å la seg frelse. Hva med verset som sier at ingen kan komme til Sønnen uten at Faderen drar ham? (Joh 6:44). Ikke tenk på det! Hva med det verset som sier at Gud er alle menneskers frelser (1 Tim 4:10), og at blodet på korset skal forlike alle til Ham (Kol 1:20), om enn det er de på jorden eller de i himlene? Ikke tenk på dem? Hva da med verset som sier at Gud virker alt etter Sin viljes råd? (Ef 1:11) Igjen, ikke tenk på det. Jeg har allerede fortalt deg at Skriften har ingenting med dette å gjøre. Vi snakker om fri vilje her.

Skriften er sterk medisin

Kjære leser, hvis du tror på menneskets frie vilje, vær så snill og undersøk det niende kapittelet av Romerne i hvilken som helst versjon av bibelen du ønsker, kom så tilbake og fortell meg om du fortsatt tror på den. Hvis du fortsatt gjør det, les Romerne 11:32. Hvis du fortsatt tror på fri vilje etter det, lag deg litt te, masser tinningene dine, og les Joh 6:44. Prøver du å fortelle meg at du har lest disse versene og fortsatt tror på fri vilje? Ja vel da; kanskje nakken din trengs å ”knekkes opp.” Hvis du ikke vet om en god kiropraktor kan du prøve selv. Plasser en hånd på hodet ditt, den andre på haken og dra til. Ah! Nå leser du Efeserne 1:4. Fortsatt? Kanskje sengen er svaret?

Kom deg i seng, stå opp i morgen med et klart hode og les Ordspråkene 16:9, 19:21 og 1 Kongebok 22:22. Hvis, for en hvilken som helst grunn – medisinsk eller annen – du fortsatt tror på fri vilje, ta en dose Daniel 4:35, Jeremia 10:23, Ordspråkene 21:1, Ordspråkene 20:24 og Jesaja 10:15 og ring meg i morgen tidlig. Så lenge du ikke er gravid eller ammer, ta to lesninger av Efeserne 1:11.

Advarsel: ikke overgå anbefalt dose. Ved høyere doser risikerer man at utålelig lettelse inntreffer. Disse versene kan forårsake nervøsitet i teologer og studenter ved bibelhøyskoler. Unngå å operere motorkjøretøy når du leser disse versene. En vedvarende avhengighet av ortodoks tradisjon kan være et tegn på en alvorlig lidelse. Hvis din tro på fri vilje vedvarer mer enn en uke, har en tendens til å dukke opp igjen, eller ledsages av utslett, stolthet og en generelt nedlatende holdning overfor andre, kombinert med en feilaktig selvvurdering, kontakt din Frelser.

Hvem valgte hvem?

Ikke ta min muntre humor ille opp. Jeg pleide å tro på fri vilje selv, men så bad en broder meg om å praktisere denne frie viljen ved å bestemme meg for å ikke synde dagen etter. Jeg var fast bestemt på å greie dette. Vekkerklokken ringte og jeg strakk meg ut etter den, men den var ikke der; kona hadde flyttet den til hennes side av sengen. Dagen hadde så vidt begynt og allerede hadde jeg bommet  på vekkerklokken; ordet synd, på Skriftens originale greske språk, betyr simpelt hen ”å bomme.”

Så mye kunne jeg skryte av min frie vilje.

Innerst inne er det mange kristne som tror at det er noe ved dem som gjør dem smartere enn andre, i stand til å ta bedre avgjørelser vedrørende Gud enn andre. Ville du ikke sagt deg enig i at kristne som tenker slik ville hatt noe å skryte av? De ville det hvis et vitnesbyrd om deres frelse begynte med ordet ”jeg.”

Likevel sier Paulus at, i det sanne evangeliet av nåde, er skryt (ros) utelukket. Det er Romerne 3:27. ”Utelukket” betyr stengt ute, ekskludert. Er du klar over hva dette betyr?

Det betyr at en troende ikke en gang kan ta æren for hans eller hennes evne til å tro! (Det er helt sant, beklager. Les Filipperne 1:29 og Romerne 12:3. Det første verset forteller oss at vår tro på Kristus er gitt oss, det andre at troen vår er tildelt oss pga nåden som er gitt oss.) Du er skuffet du; jeg kan se det i ansiktet ditt. Men nå vet du sannheten: Du er ikke noe annerledes en noen andre. Hvis Gud ikke hadde (ut)valgt deg, ville du vært en ikke-troende du også, akkurat som din dumme onkel Bob. Fatt mot. Så snart stoltheten din har kommet over dette vil du juble i din Frelser som aldri før; du kommer til å trenge Ham som du aldri før har trengt Ham. (Hvis Gud har brukt meg til å redde/frelse deg fra et fall, og myke opp tankene dine om onkel Bob, så er jeg glad.)

Tenk!

Tenk på det da. Hvis en person begynner sitt frelsesvitnesbyrd med ordet ”jeg,” så skryter vedkomne. Denne personen kan godt finne på å si at han eller hun ikke skryter, men fornektelse forandrer ikke fakta. Hvis vedkomne derimot begynner sitt frelsesvitnesbyrd med ordet ”Gud,” vil det i praksis si at han eller hun tilbakeviser doktrinen om menneskelig fri vilje. Hva med deg? Begynner ditt vitnesbyrd med ordet ”jeg” eller ordet ”Gud”? Jeg håper at det begynner med ordet ”Gud.” Hvis det gjør det har du forkastet doktrinen om menneskets frie vilje, og tror nå på Guds frie vilje. Det er en god ting.

”For hvem gir deg noe fortrinn? Og hva har du, som du ikke har fått? Hvis du nå virkelig har fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?” (1 Kor 4:7)

Men her løper vi rett inn i et tilsynelatende uoverkommelig problem, som også synes å være ganske umulig å komme forbi. Vi forstår nå at Gud har gitt oss troen (og det ”å tro,” altså evnen til å anse noe som troverdig) som er nødvendig for frelse, men dette leder oss til en forbløffende, og tilsynelatende urovekkende konklusjon: Han har ikke gitt denne troen (og evnen til ”å tro”) til andre. Selv om dette kan være en vanskelig pille å svelge til å begynne med (jeg anbefaler litt appelsinjuice), er det ikke desto mindre sant. Som jeg kommer til å vise deg er dette ikke et problem. Nei, sannhet er aldri et problem. Det å kvitte seg med feil er problemet.

Matteus 13:11 dokumenterer følgende ord som Jesus talte til Sine disipler: ”Dere er det gitt å kjenne himlenes rikes hemmeligheter, men dem (folkemengden) er det ikke gitt.”

Hør hva Han sier i Matteus 11:25 – ”Jeg takker deg, Far… at Du har skjult dette for vise og kloke…

Hva sier Mesteren om Jerusalem i Lukas 19:42? ”…om du bare… hadde visst hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.”

Kan det være at Gud med vilje holdt noen tilbake fra å tro Hans Sønn? Det er mulig du er fristet til å tro at de ”vise og kloke” selv slo spikerne i deres egne kister, eller at Jerusalem ble gjenstridig uavhengig av Guds innflytelse. Stå i mot den fristelsen. Jeg utfordrer deg til å lese hva disse versene sier, og ikke hva ”de vise og kloke” forteller deg at de sier. Gud er en som forårsaker, ikke reagerer. Tenk over versene ovenfor i lys av følgende:

Romerne 11:8 – ”Slik som det står skrevet: Gud har gitt dem (Israel) en sløvhetens ånd, øyne så de ikke skulle se, og ører så de ikke skulle høre helt til denne dag.”

Romerne 11:32 – ”For Gud har overgitt dem alle til ulydighet…”

Romerne 9:18 – ”Derfor viser Han miskunnhet mot den Han vil, og forherder den Han vil.”

Til det fordomsfrie sinn som ikke er forutinntatt av tradisjonell undervisning, forteller disse versene én ting: Gud er ansvarlig for vantro. Ikke skyt budbringeren! Denne sannheten forårsaker sikkert at enda et tilsynelatende uunngåelig problem tærer på ditt sinn. Det er derfor jeg er i ferd med å plassere det problemet foran deg på et solid bord, og tilby en løsning på det på et enklest mulig språk: Jeg velger norsk.

Guddommelig inspirert gjenstridighet

Hvis du tror at onkel Bob enten skal utslettes eller pines evig, så har du støtt på et seriøst problem. Jeg har nettopp bevist ut fra Skriftene at Gud er ansvarlig, ikke bare for å skjule Seg for onkel Bob, men også for å overgi onkel Bob til ulydighet. Se nå rundt deg. Verden tynges under vekten av folk som onkel Bob; de åndelig gjenstridige utgjør mesteparten av menneskeheten. Mitt spørsmål til deg er: hva skjer når disse menneskene dør i denne tilstanden?

Du sier at alle får en sjanse til å tro før de dør? La oss teste denne teorien. Stopp opp, og tenk over Israel.

I Romerne 11:8 skriver Paulus at ”Slik som det står skrevet: Gud har gitt dem (Israel) en sløvhetens ånd” som vedvarer  helt til denne dag.” Paulus siterte Jesaja 29:10. Israels guddommelig inspirerte gjenstridighet dateres altså minst tilbake til Jesajas tid. (Se også Jesaja 63:17 og 64:7-8.) Paulus skrev Romerne omkring sommeren ’58 e.Kr. Jesaja levde rundt 750 f.Kr. Bare her har vi omtrent 800 år med Guds-inspirert gjenstridighet. Og hva med de nesten 2000 år med sløvhet etter dette? Folkens, en hel mange jøder har dødd vantro i løpet av 2800 år. Og Gud, som ikke bare har gjort dem gjenstridige (Rom 11:8, 11:32), men også har nøklene til døden (Åp 1:18), er ansvarlig.

Jeg lurer på om teologien din har et svar på dette. Jeg har sittet og sett på det lille gulvteppet som ligger der borte ved siden av gyngestolen din. Jeg trodde hele tiden at det var hunden din som lå under det, men jeg ser nå at Lucky driver og tygger på sofaen din. Den klumpen under teppet ditt er alle de versene jeg nettopp siterte, og som du har feid inn under teppet ditt størsteparten av ditt kristne liv. Jeg tror det er på tide med litt vårrengjøring.

”Ja, ja!” – bekjennelsen

Kalvinister (de folka som hører til en religion som ble oppfunnet av John Calvin) støttet på det samme problemet, og de satte følgelig bare bikkjene sine utenfor. Men i tillegg til dette hadde også de et problem med tanken på en allmektig Gud som bringer milliarder av mennesker inn i denne verden kun for å sende størsteparten av dem til evig pine. Du skjønner, Kalvinister så i det minste sannheten i Guds suverene allmakt; gi dem honnør for relativt jevne gulvtepper. De erkjente  at medlemmer av Kristi kropp var forutbestemt  til dette lenge før fødsel, og uten personlig fortjeneste. Det er lett å se; Efeserne 1:4-5 og Romerne 8:29 sier det som det er. Så atter en gang: Hurra for Kalvinistene!

Men hva med de milliarder av mennesker som ikke er forutbestemt til himmelen? Hva med det forferdelige problemet med en Gud som med vilje forer helvetesild med guddommelig forherdet kjød? Vel, Kalvinistene utformet en ”løsning” på dette: de anså ikke dette lenger som et problem! I dag er en av deres korteste trosbekjennelser: ”Ja, ja!” Denne trosbekjennelsen gjentas en god del i begravelser. Kalvinisme så til de grader gjennomsyrer hjertet med kristen kjærlighet, at dens grunnlegger, John Calvin, en gang fikk en ”vrang” spansk teolog, Michael Servetus, brent på bålet i Genève i 1553. Gjør ikke det vondt? Kanskje bare hvis du holder i fyrstikken for lenge.

Sang og dans

På den andre siden av problemet står Arminianerne. Disse folka fulgte Jacobus Arminius, som forkastet Calvins predestinasjonslære basert på ren nåde. Arminius trodde at frelsen var tilgjengelig for alle – hvis de gjorde bruk av sine frie viljer og tok den (m.a.o. ”gjerninger”). Arminianernes gulvteppe lignet en godt brukt skjorte som opprinnelig hadde blitt solgt feilmerket som ”strykefri,” men de fritok i alle fall Gud for alt ansvar i forhold til Sin Skapning. Gud sendte dem et stort takkekort, som kan sees ved National Free Will Museum i Meesavemyself, New Mexico. Dette museumet er kun åpent hvis du tror at det er åpent.

”Hvis du ender opp i helvete, er det din feil!” er Arminianernes Gode Nyheter. Dette pølsevev-evangeliet, videreført helt frem til vår tid, tros og prekes av millioner. Det får til og med noen mennesker til å ville gå med kapper.

Men doktrinen ”hvis du ender opp i helvete, er det din feil!” har en enda mer skummel bivirkning enn det at den får mennesker til å ville gå med kapper. Den bivirkningen er: Hvis du kommer til himmelen, er det din fortjeneste. Dette resonnementet er uunngåelig. Hvis det å ende i helvete er din egen feil, hvordan kan det å holde seg unna helvete være noe annet enn ens egen fortjeneste? Jeg gir opp. Hvis jeg kan være sta nok til å miste min frelse, er det selvinnlysende at jeg kan være fornuftig nok til å vinne den. Denne lille sangen og dansen kalles også ”frelse ved gjerninger,” men jeg ville ikke fortalt folk at dette er det de egentlig tror. Vel – ok, jeg ville sikkert det, men de ville ikke likt å høre det. Og de kommer definitivt ikke til å tro det.

Så du sier at du har lyst til å bli forfulgt? Det er stilig. Ok, gå da inn i en hvilken som helst evangelisk kirke i dag og antyd at Kristi blod ble utgytt for alle – og til syvende og sist kommer til å frelse – alle.

Av en eller annen grunn kommer denne nyheten til å dolke dem i hjertet, og de kommer til å hate innvollene dine.

Vil du høre noe fornuftig?

Nå skal jeg løse problemet og komme ditt bekymrede sinn til unnsetning. Ikke gi meg ære – gi Gud æren.

Problemet gjennomgått på nytt er som følger: 1) Ingen kan tro på Gud uten at Gud gir tro, 2) Han avstår fra å gi tro til størsteparten av menneskeheten i det Han forherder hjerter i stor stil, og – her kommer problemet – 3) Han sender angivelig de Han har forherdet (uten riktig bekledning vil jeg tro) til evig helvetesild.

Du vil se at det Kalvinistiske og Arminianistiske synspunkt har en ting felles: en tro på evig pine. Arminianerne fant en vei utenom denne forferdelige skrekken ved å gjøre Gud ikke ansvarlig for å sende mennesker til ortodokst helvete. Billetten ut? Fri vilje. Fri vilje er en av de enkleste vranglærene å motbevise ut fra Skriften – men det har ikke noe å si. Arminianistiske folk som tror på evig pine er i den pinlige situasjon at de er nødt til å stirre Guds-allmakts-vers rett i ansiktet og fornekte dem; jeg har selv vært vitne til fenomenet. Men, ulikt kalvinister, motstår de i det minste en Gud som fordømmer mennesker med vilje. Kalvinister, kjære skjøre sjeler, gjentar simpelt hen ”Ja, ja!”-bekjennelsen og går hjem.

Det alminnelige problemet med disse to feilaktige trosretningene? – evig pine. I min neste bok kommer jeg til å legge sammen den korrekte delen av Arminianisme med den korrekte delen av Kalvinisme (så forkaster vi resten), for så å kunne vise deg sannheten.

Martin Zender