hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > ARTIKLER > Ekvilibrium



Introduksjon


I denne første delen har mitt mål vært å få en forståelse for hvorfor Gud i det hele tatt gav loven til å begynne med. Hva var planen og hensikten med dette? Sier Ordet noe om det? Jesus sa at når Sønnen får frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Han sa også noe som er helt essensielt i vår tid; den som gjør synd, er syndens trell. Å kikke på denne likevekten mellom nåden og loven skal kunne gi oss all den kunnskap vi trenger for å komme inn til hvilen som er i troen, og inn i løftet om frihet.

Veldig mange brødre og søstre har i dag store problemer med sitt forhold til evangeliet og Gud. Vi er liksom tilbake på Jesus sin tid, der de religiøse lederne gikk langt utover hva som var skrevet i Ordet. (Dette er særlig interessant i lys av Forkynneren 1:9.) Jesus kalte dem hyklere fordi de påla mannen i gata store byrder, men tok ikke selv i dem med en ildtang en gang… byrdene altså. I dag har vi åndelige fariseere som setter Ordet ut av kraft med sine tradisjoner og forskrifter. I dette studiet går vi grundig igjennom både den radikale nåden, og lovens sanne hensikt. Søsken, la oss finne veien inn til hvilen, der vi ikke lenger strever, men seirer og blir forvandlet.

Den som seirer, han skal bli kledd i hvite klær, og Jeg skal slett ikke stryke navnet hans ut av Livets Bok. Men Jeg skal bekjenne hans navn for Min Far og for Hans engler.” (Åp 3:5)





LOVENS OG NÅDENS EKVILIBRIUM

av Vegard A. Rydh


DEL 1


Ekvilibrium:

         ekvilibrium et; likevekt

Etym.: lat.; av aequus lik(e), jevn, og libra vekt, balanse


Altså; punktet hvor alt finner sin tiltenkte plass og derfor kommer i HARMONI med hverandre.


Hvorfor kom Loven?
Hadde Gud en hensikt med å gi loven? Var loven et forsøk på å frelse menneskene? Litt sånn “vi prøver, fungerer ikke dette, gjør jeg noe annet." Er det sånn at vi kan si at Gud vimser? Og siden loven ikke fungerte slik den skulle, (i og med at ikke alle ble frelst) kom da Gud heller opp med ”nåden,” på en måte som: “vi tar heller og korsfester Kristus og blir ferdig med det---” Husker jeg ikke helt feil, er det ingen skiftende skygge i Gud, ei kan vi glemme “Han som er og var og kommer.” Gud har alltid vært den HAN ER--- derfor navnet “JEG ER”---


Det kunne vel kanskje være at Gud har en plan og en hensikt Han arbeider etter? Kan loven ha vært en del av den hensikten og planen Han alltid har arbeidet etter? Altså at loven arbeider indirekte for menneskenes frelse?

La oss se på et par vers som kan gi nødvendig lys på hvorfor:

Rom 3:19  Men vi vet at alt det som loven sier, det taler den til dem som har loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud,

Hvem fikk loven da? Jo det var Jødene, Israel. Hvorfor det? Jes 49:6  han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre deg til hedningenes lys, for at min frelse må nå til jordens ende.

 

For at de skulle være lys for hedningene, og for at “min” frelse må nå til jordens ende, altså slik at Guds frelse skal nå til jordens ende. For at Israel skulle bringe frelse til hele

verden. Merk at dette mest sannsynlig er snakk om Messias, sett i kontekst med at Israel måtte overgis til ulydighet for at resten av verden skulle bli frelst, og frelsen skulle komme fra dem som verset over sier.

 

Rom 11:15  For er verden blitt forlikt med Gud ved deres forkastelse, hva annet vil da deres antagelse bli enn liv av døde?

Rom 11:16  Men er førstegrøden hellig, da er deigen det også, og er roten hellig, da er grenene det også.

Rom 11:17  Om nu allikevel noen av grenene blev avbrutt, og du som var en vill oljekvist, blev innpodet iblant dem og fikk del med dem i oljetreets rot og fedme,

Rom 11:18  da ros deg ikke mot grenene! men hvis du roser deg, så er det dog ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

Rom 11:19  Du vil da si: Grenene blev avbrutt for at jeg skulde bli innpodet.

Rom 11:20  Vel! ved sin vantro blev de avbrutt, men du står ved din tro; vær ikke overmodig, men frykt!

Rom 11:21  for sparte Gud ikke de naturlige grener, da vil han heller ikke spare deg.

Rom 11:22  Så se da Guds godhet og strenghet: Strenghet er over dem som er falt, men over deg er Guds godhet, såfremt du holder deg til hans godhet, ellers skal også du bli avhugget.

Rom 11:23  Men hine skal også bli innpodet, såfremt de ikke holder ved i sin vantro; for Gud er mektig til å innpode dem igjen.

Rom 11:24  For blev du avhugget av det oljetre som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljetre, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sitt eget oljetre, disse som av naturen hører det til.

Rom 11:25  For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om denne hemmelighet -- for at I ikke skal tykkes eder selv kloke -- at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn,

Rom 11:26  og således skal hele Israel bli frelst, som skrevet er: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob,

Rom 11:27  og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem.

Rom 11:28  Etter evangeliet er de fiender for eders skyld, men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld;

Rom 11:29  for sine nådegaver og sitt kall angrer Gud ikke på.

Rom 11:30  For likesom I før var ulydige mot Gud, men nu har fått miskunn ved disses ulydighet,

Rom 11:31  så har også disse nu vært ulydige, for at de også skal få miskunn ved den miskunn som er blitt eder til del; [Hallo! Israel skal få den samme miskunn som vi har fått!]

Rom 11:32  for Gud har overgitt dem alle til ulydighet for at han kunde miskunne sig over dem alle.

Rom 11:33  O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!

Rom 11:34  For hvem kjente Herrens sinn? eller hvem var hans rådgiver?

Rom 11:35  Eller hvem gav ham noget først, så han skulde få vederlag igjen?

Rom 11:36  For av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet! Amen.

 

Så kommer det tydelig til syne for oss at Israels frafall og ulydighet ble til frelse for resten av verden. Gud overlot Israel til ulydighet, slik at han kunne miskunne seg over alle. Ved deres ulydighet skal resten av verden bli frelst, og Israel skal få del i SAMME miskunnhet som oss. Noe som betyr at Israel MÅ falle for at alt skal være av nåde og intet kjød kan rose seg av egne gjerninger. Så hvorfor kom loven? Jo den kom for at alt skulle være av nåde og rettferdigheten skulle komme av troen og ikke gjerningene, siden loven vekker synden og ulydigheten til live. Gud gav dem loven for at de skulle kunne overgis til ulydighet og derfor kunne hele verden ta del i frelsen ved tro, som alltid har vært planlagt. Da stiller alle likt. AMEN!

 

Tilbake til Romerbrevet:
Rom 3:19 forteller også oss at loven taler til dem som har loven, men merk deg hvorfor den kun taler til de som har mottatt loven: “for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud” --- Så Gud gav Israel loven for å lukke munnen på HELE VERDEN og forsikre Seg om at ALLE skulle stå skyldig fremfor Gud. Og det med hensikt for at “Min” frelse skulle nå til jordens ender. Noe som i grunn er veldig interessant. Gud gav loven for at alle mennesker skulle kunne bli frelst. Så hvorfor måtte det gis en lov da?

 

Rom 3:20  siden intet kjød blir rettferdiggjort for ham ved lov-gjerninger; for ved loven

kommer syndens erkjennelse.

 

Akkurat. Fordi ved loven kommer syndens erkjennelse. Og du vet vel hva som er Guds vilje?

 

1Ti 2:4  han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. Nå skal det sies at erkjennelse av synd er kun deler av begrepet ”sannhets erkjennelse”: hva er sannheten?

 

Joh 1:17  for loven blev gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

Joh 14:6  Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig. [Altså; sannheten er Kristus.]

 

Forkynneren forteller:

Fork 7:20  for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

 

Romerbrevet bekrefter dette også:

Rom 3:23  alle har syndet og fattes Guds ære,

 

Før vi leser resten av versene i kap 3 skal vi gå opp litt i kap 3:1-9

Rom 3:1  Hva fortrin har da jøden? eller hva gagn er det i omskjærelsen?  Meget i alle måter; først og fremst det at Guds ord blev dem betrodd. For hvorledes er det? om somme var utro, skulde da deres utroskap gjøre Guds troskap til intet? Langt derifra! la det stå fast at Gud er sanndru, men hvert menneske en løgner, som skrevet er: At du må kjennes rettferdig i dine ord og vinne når du fører din sak. Men dersom vår urettferdighet viser Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er vel Gud urettferdig når han fører sin vrede over oss? Jeg taler på menneskelig vis. Langt derifra! hvorledes kunde Gud da dømme verden?

 Ja, men dersom Guds sanndruhet ved min løgn åpenbarte sig rikelig til hans ære, hvorfor blir da jeg enda dømt som en synder? Og skal vi da ikke — som vi spottes for, og som noen sier at vi lærer — gjøre det onde for at det gode kan komme derav? Rettferdig er den dom som treffer slike. Rom 3:9  Hva da? har vi noen fordel? Nei, aldeles ikke; vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd,

 

David sier:

Sal 51:2  (51:4) Tvett mig vel, så jeg blir fri for misgjerning, og rens mig fra min synd!

Sal 51:3  (51:5) For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd er alltid for mig.

Sal 51:4  (51:6) Mot deg alene har jeg syndet, og hva ondt er i dine øyne, har jeg gjort, for at du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.

 

Tok du den? I Guds Ord oversettelsen lyder det som følger:


Mot Deg, mot Deg alene har jeg syndet, og det onde i Dine øyne har jeg gjort - så Du kan være rettferdig når du taler, og rettvis når Du dømmer.


Om jeg ikke visste bedre kan det virke som David sier at han syndet og gjort det som var ondt i Guds øyne FOR at Gud skulle være rettferdig når Han taler og uklanderlig i Sine dommer?!


Ja, vi kommer til sannhets erkjennelse for at Gud skal dømme rettferdig--- Gud gjør faktisk ikke forskjell på noe menneske, alle blir behandlet likt og dømt likt. Men skal vi da synde for at Gud skal fremstå som rettferdig? Nei nei--- på ingen måte--- Men det er det Paulus stiller spørsmål om i teksten over: Hvordan skulle da Gud ellers kunne dømme verden?



La oss se på resten av kapittel 3 her:

Rom 3:24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,  som Gud stilte til skue i hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort   for å vise sin rettferdighet i den tid som nu er, så han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus. Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov. For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger. Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers, så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen. Rom 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

 

Merk deg nå hva vi leser--- Fordi Han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort— FOR Å VISE SIN(Guds) RETTFERDIGHET----SÅ Han kunne være RETTFERDIG og GJØRE den (oss) RETTFERDIG som har troen på Jesus Kristus. Om loven ikke hadde blitt gitt, hadde Gud faktisk ikke kunnet dømme alle likt og være rettferdig og uklanderlig i sine dommer.

 

Rom 11:32 for Gud har overgitt dem alle til ulydighet for at han kunde miskunne sig over dem alle.


 

Så la meg raskt oppsummere resonnementet til nå:

Gud gav loven til Israel for at de skulle være et lys til hedningene og frelsen skulle gå ut til jordens

ender. Så Gud gav loven slik at alle mennesker i hele verden skulle lukke munnen og stå skyldige

fremfor Ham, slik at Han kunne være rettferdig når Han dømmer alle mennesker.

 


Men loven blir også gitt av en annen hensikt:

Rom 5:20  Men loven kom til for at fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,

Rom 5:21  for at likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

 

Gav Gud virkelig loven for at fallet skulle bli stort? Andre oversettelser sier; der synden ble stor ble nåden overvettes stor. Så synden skulle altså bli stor for at Gud skulle dømme rettferdig og at alt skulle være av nåde, fordi der synden ble stor ble nåden enda større.

 

Rom 7:5  For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

 – Jammen, Vegard, jeg har jo aldri fått loven--- Du forstår det at, jeg er ikke en hebreer. Men jeg var i kjødet før Gud fødte min ånd på nytt. Men hvordan tenker du at de syndige lyster virket i meg, dem som vaktes etter LOVEN? Og lystene virket i mine lemmer slik at jeg bar frukt for døden. Hvordan skulle loven overhode egentlig virke i meg? Jeg skal gjøre et kort forsøk på å forklare verset, m’kay?? For det første snakkes det her om syndige LYSTER, disse blir vekket av loven og virker frukt for død i våre lemmer. Merk deg her at verset ikke snakker om synd, men syndige lyster.

 


Det var synd før loven kom:


Rom 5:11  ja, ikke bare det, men vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved hvem vi nu har fått forlikelsen.

Rom 5:12  Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden således trengte igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle —

Rom 5:13  for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er;

Rom 5:14  men allikevel hersket døden fra Adam til Moses også over dem som ikke hadde syndet i likhet med Adams overtredelse, han som er et forbillede på den som skulde komme.

 

Rom 5:18  Altså: likesom éns fall blev til fordømmelse for alle mennesker, således blev også éns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker;

Rom 5:19  for likesom de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange bli rettferdige ved den enes lydighet.

Rom 5:20  Men loven kom til for at fallet skulde bli stort; men hvor synden blev stor, blev nåden enda større,

Rom 5:21  for at likesom synden hersket ved døden, så skulde også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

 

Så synden hersker i oss uavhengig av om vi har loven eller ei? Jepp jepp jepp----

1Co 15:55  Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

1Co 15:56  Men dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven;

 

Så dødens brodd er synden og syndens kraft er loven--- igjen, jeg har aldri fått loven, men jeg var jo tidligere en synder?

 

Forklaringen kommer nå:

Rom 2:11  For Gud gjør ikke forskjell på folk: Rom 2:12  alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven; Rom 2:13  for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort. Rom 2:14  For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov; Rom 2:15  de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vitnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem

Rom 2:16  på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

 

Vi leste at synden hersket ved døden og syndens kraft er loven--- Hva er så døden for noe? Annet enn at vi dør  altså; som i det å ikke leve lenger---

Rom 8:6  For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,

Rom 8:7  fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud — for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det —

Rom 8:8  og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud. 


Med andre ord…

Kjødligsinnethet er død og Åndligsinnethet er liv og fred--- fritt gjengitt--- Poenget er at definisjonen på død er å følge kjødets sinn... Noe som selvsagt er interessant med tanke på at dødens brodd er synden---

Heb 2:14  Ettersom da barnene har del i blod og kjød, fikk også han i like måte del deri, for at han ved døden kunde gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen,

Hebe 2:15  og utfri alle dem som av frykt for døden var i trældom all sin livstid.

 

OKeeey--- et lite sidespor--- et viktig ett, men da går vi tilbake til Romerbrevet 7:6-13

Rom 7:6  men nu er vi løst fra loven, idet vi er døde fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

Rom 7:7  Hva skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

Rom 7:8  Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

Rom 7:9  Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

Rom 7:10  jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

Rom 7:11  for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

Rom 7:12  Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

Rom 7:13  Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, for at den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt — for at synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

 

Hmmm, så loven ble altså gitt for at synden skulle vise seg som synd. Og vi vet jo alle at syndens lønn er døden. Så voldte synden oss død ved det som er godt og rett og hellig, for at SYNDEN skulle bli overvettes syndig ved BUDET.

 

Så loven kom m.a.o. for at Guds frelse skulle kunne nå alle jordens ender. Den kom for å gjøre synden stor, ja faktisk overvettes syndig ved budet. Loven kom for at synden skulle vise seg som synd. Og vi kan lese at når budet kommer inn i bildet opplivnes synden. Loven er god, hellig og rettferdig, det er altså oss som er problemet, ikke loven.




Hvem er loven for og hva slags hensikt har den for oss i dag?


Rom 2:17  Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser deg av Gud

Rom 2:18  og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

Rom 2:19  og trøster deg til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

Rom 2:20  en oppdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

 

Rom 2:23  Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

Rom 2:24  For eders skyld spottes Guds navn blant hedningene, som skrevet er.

Rom 2:25  For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lovbryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

Rom 2:26  Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

Rom 2:27  Og den av naturen uomskårne som oppfyller loven, skal dømme deg, du som med bokstav og omskjærelse er en lovbryter.

 

Loven gir kunnskap og sannhet--- meeeeen--- den kan ikke hjelpe deg med å bli fri fra synd--- heller ikke død--- og vi vanærer Gud ved å bryte loven, når vi prøver å holde den for å prøve å oppfylle Guds rettferdige krav. Så om vi skal forholde oss til loven KAN vi ikke på noen måte tillate oss selv å snuble eller falle i lovbrudd.

 

1Ti 1:5  Men budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro.

1Ti 1:6  Fra dette har noen faret vill og vendt sig bort til tomt snakk,

1Ti 1:7  idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.

1Ti 1:8  Men vi vet at loven er god dersom noen bruker den på lovlig vis,

1Ti 1:9  så han vet dette at loven ikke er satt for en rettferdig, men for lovløse og selvrådige, for ugudelige og syndere, for vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, manndrapere,

1Ti 1:10  horkarler, syndere mot naturen, menneskerøvere, løgnere, menedere, og alt annet som er imot den sunde lære,

1Ti 1:11  etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er mig betrodd.

 

Så, vi er jo da rettferdige ved tro eller gjennom tro--- Og derfor er ikke loven for oss, vi er jo rettferdige for Gud. Legg også merke til en meget viktig setning; ”budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte.” Gud har alltid tiltenkt oss å overvinne alt gjennom tro virksom i kjærlighet. Å overvinne det onde med det gode.

 


Loven er egentlig imot alt som ikke er etter den sunne lære


Gal 3:8  Og da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den Abraham forut det evangelium: I deg skal alle folk velsignes.

Gal 3:9  Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham.

Gal 3:10  For så mange som holder sig til lov-gjerninger, er under forbannelse; for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det!

Gal 3:11  Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for: Den rettferdige, ved tro skal han leve;

Gal 3:12  men loven har ikke noget med troen å gjøre, men: Den som gjør det, skal leve derved.

Gal 3:13  Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss — for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre —

Gal 3:14  for at Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.

 

 Jeg må stoppe opp litt her. Ok, så hva leste vi nå? Jo, at loven har ikke noe med troen å gjøre, fordi den rettferdige levendegjøres ved tro. Paulus gjør så et poeng ut fra at skriften forteller at den som blir i loven må leve i HELE loven; han må ikke snuble i noe. Dette er grunnen til at jeg nevnte tidligere at Forkynneren forteller at ingen mennesker gjør godt hele tiden, men er skyldig i synd hele hurven. Men Kristus kjøpte oss fri fra forbannelsen idet Han ble en forbannelse for oss--dette skjedde slik at Abrahams velsignelse skulle kunne komme over hedningene i Kristus--Ble Kristus en forbannelse for meg altså? Igjen, hvordan har det seg når jeg ikke har fått eller hørt loven? Som nevnt tidligere kom loven for å lukke alle under synd, for at hele verden skulle stå skyldig fremfor Gud. Gjennom dette rammet også forbannelsen oss--- vi som i kjødet er hedninger, men jøder i hjertet.

 

Gal 3:15  Brødre! jeg taler på menneskelig vis. Selv en menneskelig pakt vil ingen gjøre til intet eller legge noret til efterat den er stadfestet.

Gal 3:16  Nu blev løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke: Og dine ætlinger, som om mange, men som om én: Og din ætt, og dette er Kristus.

Gal 3:17  Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år etter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.

Gal 3:18  For får en arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte; men Gud har gitt Abraham den ved løfte.

Gal 3:19  Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt-gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;

--liten kommentar her: hvilke overtredelser kan det være snakk om her? Siden det snakker om overtredelser FØR loven kom?


Rom 4:5  den derimot som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet. 


Rom 5:13  for vel var det synd i verden før loven, men synden tilregnes ikke hvor det ingen lov er; 


1Jn 3:4  Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd.

 

Gal 3:20  men en mellommann er ikke bare for én; men Gud er én.

Gal 3:21  Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt noen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

Gal 3:22  men Skriften har lagt alt inn under synd, for at det som var lovt, skulde ved tro på Jesus Kristus bli gitt dem som tror.

Gal 3:23  Men før troen kom, blev vi holdt innestengt i varetekt under loven til den tro som skulde åpenbares.

 

Ja, faktisk Jøder og hedninger--- forskjellen var at vi som hedninger ikke hadde noen pakt med Herren som gav oss midlertidig forsoning og dekke over våre synder...

 

Gal 3:24  Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulde bli rettferdiggjort av tro;

 

Fikk du med deg det?! Loven ble en tuktemester til Kristus FOR AT VI SKULLE BLI RETTFERDIGGJORT AV TRO! (”Do you receive it to day`aaah! Halley-ah-lujaaah!”)

 Så, igjen ser vi at loven måtte komme for at vi skulle kunne få muligheten til å bli rettferdige.

 

Gal 3:25  men efterat troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren;

Gal 3:26  alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus;

Gal 3:27  for I, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd eder Kristus.

Gal 3:28  Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

Gal 3:29  Men hører I Kristus til, da er I jo Abrahams ætt, arvinger etter løfte.

 

Så her ser vi også viktigheten av dåpen. Å bli døpt til Kristus er å bli ikledd Ham--- OG så ser vi at da vi tilhører Kristus, fordi vi er døpt til han, da er vi Abrahams ætt og arvinger etter løftet. Noe som gir dåpen også en ekstra understrekning. Ikke bare en god samvittighetspakt med Herren, men nødvendig for å tro at vi faktisk rettferdiggjøres ved troen og ikke gjerninger.

 

Loven kom altså inn ved siden av løftet Gud gav til Abraham. Det gjorde den for at rettferdigheten virkelig skulle komme av løftet om tro.

 

Gal 3:21  Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! for var det gitt noen lov som kunde gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven;

 


Det som kommer under her er ekstra viktig:


Gal 5:1  Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk! (Altså, ikke legg dere under loven på nytt ved vantro av evangeliet)

Gal 5:2  Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.

Gal 5:3  Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.

Gal 5:4  I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.

Gal 5:5  For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;

Gal 5:6  for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

Gal 5:7  I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?

Gal 5:8  Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.

Gal 5:9  En liten surdeig syrer hele deigen.

 

Dette er veldig sentralt i dag, jeg vil nesten si flertallet av hovedstrømskristne går i denne fella beskrevet over. De støtter seg litt til loven og litt til nåden. Det de mestrer å holde, holder de selv (eller det de tror de kan holde, men ikke holder perfekt), mens det de strever med er under blodet, halleluja... Men Paulus skriver her at ved å legge seg under loven blir du skilt fra Kristus og FALLER UT AV NÅDEN?! Men hva faller vi inn i ved å underlegge oss loven? Vel, dom egentlig. Vi er i Kristus Jesus og her gjelder kun en ting, tro virksom i kjærlighet. Loven er ikke mulig å oppfylle ved å søke å oppfylle den. Den er faktisk i mot alle som prøver å finne rettferdighet ved den. Og her er det derfor viktig og huske på det siste verset jeg har tatt med her: “En liten surdeig syrer hele deigen” Vi skal være som Jesus, og Han hadde faktisk ikke kunnskap om synd.

 


Disse versene viser hvem loven er for og imot:


Gal 5:13
  For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!

Gal 5:14  For hele loven er oppfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din neste som deg selv.

Gal 5:15  Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!

Gal 5:16  Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.

Gal 5:17  For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.

Gal 5:18  Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.

Gal 5:19  Men kjødets gjerninger er åpenbare, så som: utukt, urenhet, skamløshet,

Gal 5:20  avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,

Gal 5:21  misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.

Gal 5:22  Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

Gal 5:23 mot slike er loven ikke.

Gal 5:24  Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.



(Gal 5:25)  Dersom vi lever i Ånden,
da la oss og vandre i Ånden!