hjem     nettstedkart     skriv ut
Hjem > HVA ER TRO? > 'En tro' og 'å tro'


"En tro" og "å tro"


av Vegard Rydh


I Bibelen finner vi to definisjoner på tro. Det er en tro, et substantiv, og det å tro, et verb. I dag blir det ikke undervist noe særlig om forskjellene eller nyansene her, og konsekvensen av dette er vel egentlig at mange blir forvirret av vers om tro i Jakobs brev.

Dette blir egentlig ikke en utlegning om rettferdighet ved tro og av tro etc., vi kommer inn på det, men i all hovedsak defineres kun begrepene. Disse definisjonene kan da settes inn i alle vers som omtaler en tro eller å tro siden.

En tro

På gresk brukes ordet PISTIS – en tro. Strong definerer PISTIS slik:

 

G4102

πίστις

pistis

pis'-tis

From G3982; persuasion, that is, credence; moral conviction (of religious truth, or the truthfulness of God or a religious teacher), especially reliance upon Christ for salvation; abstractly constancy in such profession; by extension the system of religious (Gospel) truth itself: - assurance, belief, believe, faith, fidelity.

 

”en tro” er altså i all hovedsak en overbevisning – noe som hebreerbrevet også forteller:

 

Heb 11:1 Men tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke sees.

Å tro

Å tro, tror, trodde, har trodd –

Det greske ordet her er:

G4100

πιστεύω

pisteuō

pist-yoo'-o

From G4102; to have faith (in, upon, or with respect to, a person or thing), that is, credit; by implication to entrust (especially one’s spiritual well being to Christ): - believe (-r), commit (to trust), put in trust with.

 

Dette ordet innebærer tillit og/eller integritet. Å tro noen vil si å tro eller å gi integritet til deres løfte eller vitnesbyrd. Vi anser det som troverdig. Da det gjelder Gud vil jo dette si at vi har både tillit og tro til at Han skal fullføre det Han har begynt og at Han er mektig til å gjøre som han har lovet.

 

Rom 1:16 For jeg skammer meg ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror (PISTEUO), både for jøde først og så for greker;

Rom 1:17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro(PISTIS), som skrevet er: Den rettferdige, ved tro(PISTIS) skal han leve. (Ordet ”leve” her er vel egentlig ikke leve, men levendegjøres, livne til)

 

Merk deg at evangeliet er kraft til frelse for de som TROR, altså de som stoler på og anser Gud som en som skal gjøre det Han har sagt. Akkurat slik vi kan lese om Abraham; ”han TRODDE Gud”…

 

HÅPET – en viktig definisjon

Rom 8:24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noe håp; hvorfor skulle en håpe det som han ser?

Rom 8:25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da lengter vi etter det med tålmodighet.

 

Vi kan faktisk si ut fra dette at et håp er noe som er knyttet til en forventning som ennå ikke er innfridd. I det øyeblikket det manifesterer seg vil det ikke lenger være håp, fordi vi da er kommet til det punktet hvor vi ser håpets anliggende for øynene. Da rettes håpet videre mot noe nytt. Og slik ender vi opp med å gjøre slik romerbrevet fortelle;

 

Rom 4:17 -- som skrevet er: Til mange folks far har jeg satt deg-for Guds åsyn, hvem han trodde, han som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til.

Rom 4:18 Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far etter det som sagt var: Så skal din ætt bli;

Rom 4:19 og uten å bli svak i troen (PISTIS) så han på sitt eget legeme, som var utlevd, han var nesten hundre år gammel, og på Saras utdødde morsliv;

Rom 4:20 på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men blev sterk i sin tro(PISTIS), idet han gav Gud æren

Rom 4:21 og var fullt viss på at det han hadde lovt, det var han også mektig til å gjøre.

Rom 4:22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.

 

Merk deg først at Gud nevner det som ikke er til som om det var til.

I vers 19 ser vi at Abraham ikke ble svak i troen – m.a.o. han ble ikke svak i sin fulle visshet om det han håpet, men han ble sterk i sin overbevisning om det han ikke så - fordi han ikke tvilte i vantro, men anså Guds løfte som troverdig. OG DET ble regnet ham som rettferdighet. Ser du også det at Abraham trodde med håp? Hva var definisjonen på håp? Vel, noe vi IKKE ser, ikke sant? Og tro var full visshet om det vi HÅPER. Så vi tror med troen ,og DET blir tilregnet som rettferdighet.

En tro – å tro – en rettferdighet



Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, åpenbart uten loven,

Rom 3:22 det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell;

Rom 3:23 alle har syndet og fattes Guds ære,

Rom 3:24 og de blir rettferdiggjort uforskyldt av Hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus,

Rom 3:25 som Gud stilte til skue i Hans blod, som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi Han i sin langmodighet hadde båret over med de synder som før var gjort

Rom 3:26 for å vise sin rettferdighet i den tid som nå er, så Han kunde være rettferdig og gjøre den rettferdig som har troen på Jesus.

Rom 3:27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

Rom 3:28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

Rom 3:29 Eller er Gud bare jøders Gud? er han ikke også hedningers? Jo, han er også hedningers,

Rom 3:30 så sant Gud er én, og han rettferdiggjør de omskårne av troen og de uomskårne ved troen.

Rom 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.

 

Ved troen på Jesus Kristus er Guds rettferdighet åpenbart. Merk deg at rettferdigheten er ved TROEN (PISTIS). Merk deg også at det står at Gud viste sin rettferdighet i denne tid for at Han skulle kunne være rettferdige og GJØRE oss rettferdige. Vel, det står da selvfølgelig at dette kun gjelder den som har TROEN – PISTIS, men som jeg nevnte tidligere, evangeliet er kraft til frelse for hver den som TROR.

 

Rom 4:1 Hva skal vi da si at vår far Abraham har oppnådd etter kjødet?

Rom 4:2 For blev Abraham rettferdiggjort av gjerninger, da har han noe å rose seg av. Men det har han ikke for Gud;

Rom 4:3 for hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet;

Rom 4:4 men den som har gjerninger, ham tilregnes lønnen ikke av nåde, men som skyldighet;

Rom 4:5 den derimot som ikke har gjerninger, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, ham regnes hans tro til rettferdighet.

Rom 4:6 Således priser også David det menneske salig som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger:

Rom 4:7 Salige er de hvis overtredelser er forlatt, og hvis synder er skjult,

Rom 4:8 salig er den mann som Herren ikke tilregner synd.

 

Her ser vi igjen hvordan tror og tro virker sammen – Vi tror på at Gud rettferdiggjør (et verb) den ugudelige, og ved å derfor se det som ikke er som om det er, blir vi tilregnet rettferdighet. Vi er derimot ikke rettferdiggjort ennå, siden vi tror at Gud rettferdigGJØR den ugudelige. Poenget med troen er jo at den, akkurat som håpet, flytter seg etter hvert som det manifesterer seg i oss.

 

Bibelen forteller jo oss at vi skal bli ”dannet lik Jesus fra herlighet til herlighet” - og Rom 1:17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

Fra PISTIS til PISTIS – Er vi rettferdige ved troen skal han også manifestere det i oss, og dette fordi vi tror Hans løfter.

 

Vi leste i Rom 3:27 Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes? Nei, ved troens lov.

Rom 3:28 For vi holder for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lov-gjerninger.

 

Ofte hevder kristne at de valgte å tro, men Jesus sier selv:

Joh 6:65 Og han sa: Det var derfor jeg sa til dere at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.

Joh 6:66 Derfor trakk mange av hans disipler seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.

 

Joh 6:44 Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, og jeg skal oppreise ham på den ytterste dag.

Joh 6:45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.

Joh 6:46 Ikke så at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.

 

”Ingen kan komme til Faderen uten gjennom Meg,” sa Jesus – Dette gjør det umulig for

menneskene på egen hånd å komme til en tro. Som Paulus selv skriver i det han siterer Salme 14 og 53: ”det er ingen som søker etter Gud, nei ikke èn.”

 

Som sagt kan ingen av oss skryte og si ”se, jeg tror” eller ”jeg har en tro.” Troen er en gave fra Gud.


Eph 2:8 For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av dere selv, det er Guds gave,

Eph 2:9 ikke av gjerninger, for at ikke noenn skal rose sig.

Eph 2:10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.

Eph 2:11 Kom derfor i hu at dere som tidligere var hedninger i kjøttet og blev kalt uomskårne av den såkalte omskjærelse på kjøttet, den som gjøres med hånden,

Eph 2:12 at dere på den tid stod utenfor Kristus, utelukket fra Israels borgerrett og fremmede for paktene med deres løfte, uten håp og uten Gud i verden;

Eph 2:13 men nå, i Kristus Jesus, er dere som tidligere var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod.

Eph 2:14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og nedrev gjerdets skillevegg, fiendskapet,

Eph 2:15 idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, for at han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred,

Eph 2:16 og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.

Eph 2:17 Og han kom og forkynte fred for eder som var langt borte, og fred for dem som var nær ved;

Eph 2:18 for ved ham har vi begge adgang til Faderen i en Ånd.

 

2Pe 1:1 Simeon Peter, Jesu Kristi tjener og apostel -- til dem som har fått samme dyre tro som vi ved vår Gud og frelser Jesu Kristi rettferdighet:


HAR FÅTT DEN DYREBARE TRO (PISTIS)!!

 

Da det gjelder Jakob

 

I Jakobs brev blir mange forvirret av disse versene;

Jak 2:14 Hva nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?

Jak 2:15 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen,

Jak 2:16 og noen av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og mett dere,  men dere ikke gir dem det som legemet trenger, hva nytter det?

Jak 2:17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i seg selv.

Jak 2:18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, og jeg vil vise deg min tro av mine gjerninger!

Jak 2:19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver.

Jak 2:20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?

Jak 2:21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret?

Jak 2:22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene,

Jak 2:23 og Skriften blev oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn.

Jak 2:24 Dere ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene.

 

For en KJEMPE snublestein!!

Men forklaringen er egentlig nesten fullstedig gitt ovenfor. Jeg gjorde et poeng av at Gud viste sin

rettferdighet i vår tid for at Han skulle kunne være rettferdig, og rettferdiggjøre oss. Da Jakob

skriver om dette med "om du sier du har tro" etc., merk deg den lille analogien han forteller først;

Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, og noen av dere sier til dem: Gå

bort i fred, varm dere og mett dere, men dere ikke gir dem det som legemet trenger, hva nytter

det? Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. Her er et viktig poeng:

– troen blir uten innhold og kun tomme ord om den ikke har gjerninger – dette er selvsagt ikke

lovgjerninger. Jakob setter et likhetstegn mellom å si til en naken og sulten person ”gå bort i fred

og spis og varm deg” Det er fullstendig tomme ord, hvordan skal han gjøre det. HAN HAR JO

IKKE MAT ELLER KLÆR!” På samme måte kan en hevde en har tro, men troen vil alltid

avsløres ved ens gjerninger. Tror du Gud vil utfri deg fra noe, vil dine ord og handlinger bære

vitnesbyrd om akkurat dette. Grunnen til at det står som det står er at det er en klar forskjell

mellom hva en er ved tro og hva som faktisk er manifestert. Ved troen er vi ansett rettferdige, vi

er rettferdige eller uskyldige. Men Gud arbeider i oss for å få frem rettferdige frukter – du har

sikkert lest om de hvite kjortlene i Åpenbaringsboken, de er de rettferdige gjerninger.

 

Åp 19:7 La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort sig rede,

Åp 19:8 og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.

 

Guds rettferdighet skal manifestere seg i OSS – Som såmanns-lignelsen også påpeker; de som

bærer fullkommen frukt.

 

Dette blir det siste verset:

1Pe 1:9 når dere vinner frem til endemålet for deres tro, sjelenes frelse.

 

Jepp, det er faktisk derfor Paulus skriver mye om å fullføre løpet og strekke seg etter det som ligger fremme. Og stride troen gode strid etc. etc.

 

Det er masse mer å poengtere da det gjelder tro og troen, men det blir så langt. Et siste poeng jeg

så for ikke lenge siden var at Johannes 3;16 snakker om dem som TROR, ikke kun om de som  

har en tro. Konklusjonen totalt kan vel sies å være at troen er verktøyet vi tror med, men ved ”å

tro” manifesterer vi Guds rettferdighet i oss – Som det står ”Kristus i DERE, HÅPET om

herlighet.